For 25 år siden ble det første stykket om Maren Johanne Olsdatter Jektvik satt opp på Hitra. Historien handler om Maren som i 1849 ble halshugd for å ha drept mannen sin med rottegift. Stykket tar ikke stilling til om Maren var skyld i dette eller ikke, men på tross av usikkerhet, tvil og mangel på bevis ble Maren likevel henrettet. Dette er basert på en sann historie. Stykket viser Marens liv fra mannens død og fram til hennes egen død ett år senere.























Det er en sterk historie vi tar del i når stykket "Maren - dømt til døden" framføres i Dolm kirke på Hitra. Budskapene og skjebnene kommer klart fram, og det begynner allerede før selve forestillinga. I en lang kø utenfor kirka står forventningsfulle tilskuere, noen for å oppleve teaterstykket for første gang, andre har sett det hver gang det har blitt vist. Like før forestillinga begynner, kommer det fire personer bakerst i køa. De går stille og rolig gjennom køa, og det blir helt lydløst. Gjennom køa og inn i kirka går nemlig først bøddelen, med svart hette over hodet og med den grusomme øksa i hendene. Bak ham kommer Maren, rett i ryggen, men med et uhyggelig blikk, tomt og ulykkelig. Til slutt følger to vakter. Stemningen er satt. Alvoret merkes, og publikum går rolig etter inn i kirka, og får anvist sine plasser.
























Scenen er plassert omtrent midt i kirkerommet, orkesteret på en kortside og publikum på hver sin side mot scenen. De på fremste rekke sitter så nært scenen, at de i noen scener faktisk blir en del av handlingen, først som deltakere i gravølet etter Marens mann, og deretter som tilskuere i rettssalen. Det blir nært og intimt, og skjebnene får vi rett i fleisen. Det er lett å leve seg inn i menneskene og historien, og både scenografien, skuespillerprestasjonene og lys- og lydsettingen er med på å forsterke dette. Selv om dette i utgangspunktet er et amatørteater, dog med profesjonell regissør og to innleide skuespillere i år, er det ikke mye som får teaterstykket til å virke amatørmessig.






















"Maren - dømt til døden" har mange gode kvaliteter, spesielt når det gjelder skuespillerprestasjoner. Her var det mange som gjorde sterkt inntrykk, og som leverte rollen sin utmerket. Når Maren, spilt av Kristina Kiberg, har en lengre monolog hvor hun egentlig spiller to roller, både mannen sin og seg selv, når skuespillerprestasjonene alle høyder for årets oppsetning. Her er det stemmebruk, kroppsbeherskelse og timing på høyt nivå. Underveis var det også flere veldig gode vokalprestasjoner, både når det gjelder replikker og sang. I og med at publikum sitter på begge sider av scenen, hender det at skuespillerne snakker med ryggen til deler av publikum, og uten mikrofoner blir det da vanskelig å høre ordentlig hva som blir sagt. Dette legger likevel ikke en demper på totalopplevelsen.

En tragisk skjebne blir presentert i en formidabel innpakning, og historien setter spor. Og da er det absolutt verdt det, både for alle medvirkende og ikke minst for publikum.

AV:RANDI GAUSTAD
randi@videoavisa.no
Publisert:15.07.2011
Tips oss: 91140140