I Marys hage

Mary Bremvåg på Dolmøya, Hitra, har en hage litt utenom det vanlige. Her er det i tillegg til rik beplantning, uttallige figurer i ulike varianter. Mange figurer, veldig mange. Men hvor mange figurer hun til sammen har, er hun ikke riktig sikker på. Og antallet bare øker og øker. "Jeg handler mye på loppemarked og auksjoner", forteller Mary, "og i tillegg kjøper ungene til meg hele tiden, og jeg får av andre.


Jeg har sagt til dem at det er ikke noen vits i at de kjøper ting til meg som jeg skal ha inne i huset, for der er det fullt. Så da blir det til at de kjøper ting til hagen".


AV:Randi Gaustad
Publisert 20.07.2011
tips@videoavisa.no

Det hele startet for ca. 10 år siden. Mary og sønnen var på sjøen og så fikk hun øye på en trestubbe på et skjær. Denne syntes hun var så fin, at hun beordret sønnen til å kjøre bortover slik at de fikk hentet den. Stubben var stor og tung, men de greide å slepe den med seg inn til land. Og etter dette gikk det slag i slag. "Det ballet på seg", som Mary selv sier. Og den første stokken, den som startet hele hageeventyret, har dessverre råtnet og eksisterer ikke lenger.



















Mary møter oss på altanen. Hun er både smilende og snakkesalig, men samtidig beskjeden. Hun innrømmer at det både er en tidkrevende og nokså dyr hobby hun har, men alle som stopper opp og ser på figurene, alle detaljene, de gir henne mye skryt. "Og snart må jeg vel begynne å tro på det", sier Mary med et lurt smil. "Men jeg ser det ikke jeg, vet du, jeg går jo oppi dette hver dag". Det blir mye jobbing i hagen, fra alt settes opp på våren og til det tas inn igjen på høsten.



















Figurene skal vedlikeholdes, det skal pusses og males, det skal flikkes, og så skal det jo lukes. "Det tar sin tid, ja", forteller Mary, "men jeg liker det". På vinteren står alle løse deler lagret, og når våren kommer plasseres det ut på nytt. Og ingenting har sin faste plass, så hagen blir forskjellig fra år til år.













Selv om Mary deler hus med både mannen sin og hunden, legger hun vekt på at dette er hennes prosjekt. "Nei, kaillen er ikke med på dette, dette er mitt prosjekt, det. Men, når noe skal boltres fast, må jeg ha hjelp av ham". Og i det siste har Mary begynt å plassere ut lys i hagen sin, både elektriske og solcelledrevne. Ikke alt er montert enda og Mary er spent på hvordan det blir på mørke høstkvelder. "I natt våknet jeg av at jeg hadde sånn hoste, så jeg gikk meg en tur ut hit på altanen for å se på hagen litt. Og da var det noen av solcellelyktene som lyste. Og ja, det så jo riktig fint ut, om jeg får si det selv", sier Mary lattermildt.

Mange folk stopper opp og ser på hagen, de tar bilder og kommer i snakk med henne. Men det er aldri noen som har ødelagt noe eller tatt noe, selv om hagen ligger tett ved veien. "Og takk og pris for det", sier Mary med et stort smil. "Ja, jeg får jo mye skryt. Men jeg ser det ikke jeg, jeg går jo midt oppi det hele tida", forteller Mary beskjedent.